Når sentrale Høyrepolitikere i dag påberopte seg æren for “den norske velferdsmodellen”, er det greit å minne om følgende historiske fakta;
I 1898, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn
I 1913, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner
I 1919, Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag
I 1936, Høyre stemte mot innføring av alderstrygd
I 1937, Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre
I 1947, Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning
I 1959, Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd
I 1961, Høyre stemte mot innføring av uføretrygd
I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering
I 1994, Høyre stemte mot lovfestet rett til videreutdanning"
Høyres fremste kjennetegn, er at partiet har tatt til orde for skattelette, særlig for de rikeste.
Etter Arbeiderpartiet for fullt kom med i norsk politikk på 1920 tallet, har partiet vært “arbeidshesten” i byggingen av den norske velferdsmodellen. Sammen med fagbevegelsen kjempet Arbeiderpartiet tålmodig frem viktige fellesskapsløsninger. Ordninger som gav “arbeid til alle”, 8 timers arbeidsdag, og et fordelingssystem hvor alle får ta del i de verdier vi sammen skaper i Norge.
Vårt mål var, er og forblir at alle skal sikres arbeid, trygghet og velferd.
Vi er kommet langt, men vi vil aldri komme helt i mål!
For å nå målene må vi samarbeide med andre politiske parti som vil det samme som oss.
Fellesskapsløsningene Arbeiderpartiet har gått foran og utviklet, har gitt den enkelte mulighet til utdannelse, jobb og selvrealisering. Fellesskapsløsninger gir alle utviklingsmuligheter. Ikke bare de rikeste!

Arbeidsmiljøloven som Høyre gang på gang har tatt til orde for å svekke, er bunnplanken i den norske velferdsmodellen. Sist gang Høyrerepresentanter tok til orde for å svekke Arbeidsmiljøloven, var etter Adeccosaken ble avdekket i Oslo. Da tok Høyre til orde for utvidet arbeidstid og svekkede arbeidsvilkår for arbeidstakere som fra før hadde en tøff hverdag.
Lav arbeidsledighet er en annen kampsak Arbeiderpartiet har vunnet gjennom med. Arbeidslinja vår politikk bygger på har ført oss i en posisjon med lavest ledighet i Europa.
Ingen høyrestyrte land i verden kan vise til så lav arbeidsledighet som vi har i Norge!
Glandsbildet til Erna Solberg, det blågule Sverige – har dobbelt så høy ledighet som det rødgrønne Norge.
Fellesskapet Arbeiderpartiet arbeider for hver dag – i kommunestyrer, fylkesting, storting og regjering – sikrer den enkelte rett på gode barnehageplasser, skoler, sykehustilbud, eldreomsorg osv, uavhengig av inntektsnivå.
Minner dere om den gang Høyreleder Erna Solberg var minister i regjeringen Bondevik. Hun ble av flere medier kalt “Jern- Erna” og det var mange som opplevde at hun og regjeringen sulteforet norske kommuner.
Ikke akkurat noe vi husker som velferdsbygging, eller som vi identifiserer med “den norske velferdsmodellen”.
Når Høyre nå appelerer til folks kortidshukommelse, og forsøker å tilrane seg ære for den norske velferdsmodellen; da er det grunn til å sjekke historien for å se om det de sier stemmer.
Når det ikke stemmer, er det i seg selv lite tillitsvekkende.
Min konklusjon etter å ha gått gjennom litt historie, er som følger:
Hadde Høyre fått det som de ville i alle saker de har stemt mot opp gjennom årenes løp: Da hadde ikke Norge vært den velferdsmodellen landet vårt nå er blitt!
Kommentarer
Vel, Arbeiderpartiet ønsket i 1918 væpnet revolusjon som meldem av Komintern. Det norske samfunnet hadde ikke vært så fryktelig bra om AP hadde fått viljen sin i alt de har ment opp igjennom historien.
Da Arbeiderpartiet ble medlem av den kommunistiske internasjonale (komintern), førte det til splittelse av partiet. Den ene fløyen av partiet brøt seg løs og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 ble Arbeiderpartiet ekskludert av komintern etter at flertallet på landsmøtet tok avstand fra moskvatesene. Det norske Arbeideparti ble samlet i 1927 – og har siden tatt sterk avstand fra væpnet revolusjon.
I mitt blogginnlegg skrev jeg
“Etter Arbeiderpartiet for fullt kom med i norsk politikk på 1920 tallet, har partiet vært “arbeidshesten” i byggingen av den norske velferdsmodellen”. Det står seg. Men, helt klart…
Det var viktig at Arbeiderpartiet på 1920 tallet brøt med kommunismen, og valgte en fredelig og demokratisk linje i stedet for revolusjon. Væpnet revolusjon ville selvfølgelig ikke ført til noe bra. Mens den demokratiske og fredelige sosialdemokratiske linjen Arbeiderpartiet – med stor oppslutning fra folket – førte etter andre verdenskrig, har ført til velstand og fordeling – Så gikk det forferdelig galt for kommunistene som valgte å slutte seg til moskvatesene.
Det virker som om Ap innførte alt dette. Det var Venstre som innførte 8-timers dag, folketrygden (som Ap vissnokt ville forbeholde kun LO-medlemmer) og ikke minst stemmerett for alle. Stoltenberg talte nettopp til Ap sitt landsstyre og hyggelig å høre at han skryter av Venstres historiske reformer.
Det er riktig at Venstre var med på å innføre de første store arbeidslivs og arbeidstidsreformene. Det er heller ikke det historiske Venstre jeg viser til over, men Høyre. Venstre dekket på mange måter mye av det AP senere dekket i det politiske bildet like etter århundreskiftet. Synes det er synd dersom Venstre nå orienterer seg mer mot Høyre.
Her er historikken når det gjelder arbeidstiden i Norge
1892 – Den første lovregulering om arbeidstid for barn
1894 – 12 timers arbeidsdag for bakersvenner.
1897 – Det innføres 10 timers arbeidsdag
1915 – 54 timers arbeidsuke
1919 – Lovfestet 8 timers arbeidsdag
1931 – LO reiser for første gang krav om 6 timers arbeidsdag
1959 – 9 timers arbeidsdag og 45 timers arbeidsuke
1968 – 42,5 timers arbeidsuke og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne
1976 – 40 timers arbeidsuke
1977 – Ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr dag satt til 9 timer, og 40 timers arbeidsuke
1986 – I virksomheter der det er opprettet tariffavtale blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.
Den første AP- regjeringen satt noen uker i 1928. Først fra 1935 fikk AP regjeringsmakt over tid. Det er få historikere som vil nekte for at arbeidslivsreformene skjøt fart etter at AP overtok styringen av Norge, særlig etter krigen. Reformene som har vært tatt opp har omfattet alle, eller alle fagorganiserte. Ikke bare LO. Husk at det alltid har vært sterke fagforbund i Norge som ikke har vært tilknyttet LO. Jobbet selv i Funksjonærforbundet en periode (YS), et fint forbund som heter Negotia i dag. Frem til jeg ble ordfører i Sørum jobbet jeg i LO- forbundet Industri Energi.